Om Prosjektet

For ett år siden kjøpte vi tomten i Seleveien, jeg hadde allerede tenkt masse på hus her - nå kunne jeg endelig begynne å tegne.

Hadde vel egentlig aldrig før dette drømt om å tegne mitt eget hus, utrolig glad for å få denne muligheten - men dette har virkelig vært en skrekkblanda fryd!

Hva vil vi ha? har vært et stort spørsmål gjennom hele prosessen, nå ser vi absolutt at vi har kommet frem til noe som vi vil ha!

Arkitekturen.

For første gang står jeg som arkitekt på et prosjekt som bygges! Min mann er byggeleder.

Fikk prosjektet godkjent som en skole oppgave i 6. semester på studiet ved Fiuni, det har vært enestående å få frigjort så mye tid til tegningene. Med all bagasjen fra årene på skolen og tryggheten av å ha så mye god hjelp tilgjengelig hoppet jeg i det.

Startet å skisse på rom, sanket artikler om relaterte tema, kart, reguleringsplaner og forskrifter. I reguleringsplanen stod det saltak og universal utforming. Gikk lenge å tenkte på hvordan jeg kunne "vri" på det vanlige saltaket. universal utforming er fint med tanke på hele livsløpet, fokuserte og på å lage en fleksibel planløsning som ikke er begrenset til en livsfase.

Videre ville vi leie ut en liten del, og vi ville bo 2. etasje. Min mann ville ha solfangere og en hagestue til å knytte boarealet til hagen. Jeg studerte jærhusets klimasoner som ble en inspirasjon til ekstra isolerte vegger inn mot soverom lagt i nord slik at dette blir en egen kaldere sone. Hagestuen har blitt forent med tanken om en varmebuffer for vår og høst, da vi kan åpne døren å slippe varmen inn og opp slik at det blir en del av oppvarmingen.

Vedfyring har vært en selvfølge fra starten av, vi ville gå for en med vannkappe som i tillegg skulle varme opp vann til vannbåren varme og til varmtvannsberederen. Det ble enda en invistering, så vi valgte derfor å ha det som en fremtidig mulighet og går heller for en vanlig en nå. Solfangerene er vi veldig spent på, disse er hovedsaklig for sommerhalvåret og skal kunne dekke 50% av varmtvannsbehovet!

Jeg ville strekke bygningskroppen mot lys og utsikt i sør, men vi ville ikke ha nordhage - det ble et 17 m langt hus. det lange huset var også ment til å åpne opp for enda mer egeninnsats med den korte spennvidden, slik ble det ikke -flere bærende innervegger levert av Montasje ble den mest rasjonelle løsningen. Men det beste av alt med denne formen er de gode kvalitetene den gir til huset med gjennomlys veldig mange steder, og at utleie delen ble spesielt god i forhold til lys og det å kunne leie ut noen rom veldig usjenert.

Etterhvert begynner nesten prosjektet å leve av seg selv, og små tilfeldigheter var med på å spille en rolle. Ble tipset av rektor til å gå å se på et prosjekt på Flekkerøya. Da jeg kom dit ble jeg ble med en gang fasinert over taket på garasjen som hadde et delvis vridd møne. Tok dette med meg videre å så etterhvert at dette ledet meg i en spennende retning. Noe i denne retningen kunne også løse problemet med en altfor vestvendt takflate i forhold til solfangerene. I sammenligning med et vanlig saltak ble det å la to av de laveste punktene forsvinne også en god porsjon ekstra takhøyde. Etter flere spennende diskusjoner med kommunen ble vi uformelt enige om at dette er et saltak, men vi kan ikke kalle det for saltak - så vi søkte dispansasjon.

Materialvalg og energi.

Ble overbevist på massivtre etter jeg hadde lest venninden Olaugs 3. års oppgave som hun skrev på byggingeniør studiet. Tidligere kjente jeg den frie og ubegrensede formings muligheten, og nå så jeg de overlegne egenskapene i forhold til inneklima og miljø. Dette med et sunt inneklima er for meg synonymt med å ha et hus som puster -ikke et helt tett hus med plast i veggene. Massivtre kan lett bygges opp som en diffusjonsåpen konstruksjon og samtidig tilfredstille de tekniske kravene.

Tre veggene, vindsperren, isolasjonen og kledningen puster. Dette betyr at fukt ikke kan fanges inni konstruksonen og forårsake skade på bygget eller helsen til de som bor i det. Veggene har også evnen til å ta opp i seg og avgi fukt alt etter som -dette gir et stabilt fukt innhold i inne luften. Konstruksjonen er også naturlig helt fri for giftstoffer.

Vi ville heller ikke ha ventilasjonsanlegg, det er jo fint og flott med 80 % varmegjennvinning, men når veggelementene er 25 cm tykke i massivt tre og er isolert på utsiden uten kuldebroer er det rett og slett ikke nødvendig. Mye av varmen blir magasinert i veggen og når en lufter vil ikke denne varmen slippe ut, så en passiv ventilasjon ville fugere utmerket. Men etterhvert fant vi ut at dette kan vi ikke krysse av i noe sjema i husbanken, -her måtte det til med varmegjennvinning i form av et ventilasjonsanlegg. Selv med alle ekstra kosnader tatt i betraktning ble det mye billigere (i form av gode renter) å gå for det husbanken kaller et lavenergi hus. slik så vi oss ikke råd til å gå utenom ventilasjonsanlegget. Passiv ventilasjon med en åpning i toppen og ventiler i viduene er noe jeg får drømme om i stede.

Bærekraft er mer enn bare et tema på skolen, vi kommer aldri utenom dette.

Bærekraft blir kankje litt fjernt når elementene, isolasjonen, vinduene -alt har reist fra Tyskland til Sele. Håper å se større satsing på produksjon av massivtre i Norge fremover -dette er et fantastisk materiale som og bygger videre på de virkelig gamle norske bygge tradisjonene.

Massivtre huset på sele blir en enegieffektiv bolig i driftsfasen og er forenelig med "vugge til vugge" prinsippet med treets gjentagende sirkel i økosystemet.

Kledningen står i denne sammenheng som stjerneeksempelet; ubehandlet kjerneved av furu fra Bjerkreim.

Med over 30% vindu hadde vi ironisk nok ikke sjangs til å få til et lavenergi hus med norske vinduer, det viste seg og at norske produsenter som sikkert selger masse vindu uansett heller ikke var særlig villige til å gjøre noe for få til en bestilling av de litt uvanlige størrelsene. Energate ble løsningen, de har kontor i Norge og produserer i Tyskland. Vi hadde nesten glemt at vi hadde sendt en forespørsel da vi fikk tilbudet. Det tok jo litt tid, men de har en service og vilje til å få til ting som jeg vil si er sjelden.

Kostnad er et aktuelt tema i alle byggeprosjekt, også dette. Vi gikk faktisk å fikk pris på dette huset i vanlig stenderverk, og til vår store forundring og glede var ikke dette noe billigere! Massivtre bygget har og gitt oss mulighet til mye egeninnsats, det passer oss som liker å gjøre ting selv og ikke liker tanken på å være på en jobb hele døgnet for å betjene et stort lån. Det har også blitt billigere enn forventet med flere ting knyttet til massivtreet. Vi bestilte elementer uten ferdig overflate, -men bestemte oss for flere steder å bruke disse som de er. Noe ble selfølgelig dyrere enn planlagt: ytterdørene.

Så til slutt, passer dette inn på Sele?

svaret mitt må jo være ja, det var jo med hensyn jeg tegnet det slik. Huset står solid planta i et værhardt og rått kulturlandskap. Den eksisterende arkitekturen er der, forskjellig.